Statuskode 404: hva «siden finnes ikke» betyr, og hvordan du fikser det

Du har sett den mange ganger: du klikker på en lenke, og i stedet for siden du ville til, møter du en kort beskjed om at «siden finnes ikke». Det er en statuskode 404. En enkelt 404 er helt normalt og ikke noe å miste søvnen over. Problemet oppstår når det er feil sider som svarer 404, og når besøkende havner i en blindgate uten en vei videre. Her går jeg gjennom hva koden betyr, når den faktisk koster deg kunder, og hva du gjør med den.

Hva en 404 egentlig er

Hver gang nettleseren henter en side, svarer serveren med en statuskode som forteller hvordan det gikk. 404 betyr rett og slett at serveren ikke fant noe på den adressen du ba om. Siden er borte, flyttet eller har aldri eksistert på akkurat den URL-en.

Det viktige er at 404 i seg selv ikke er en feil du har «gjort noe galt» med. Det er serveren som ærlig sier ifra at det ikke finnes innhold der. Spørsmålet er alltid: burde det ha gjort det?

404 og de andre kodene, forklart enkelt

For å skjønne når en 404 er riktig og når den er et problem, hjelper det å kjenne naboene:

• 200 er det normale «alt i orden, her er siden».
• 301 er en permanent omdirigering. Den sier «innholdet har flyttet hit», og sender både besøkende og Google videre til den nye adressen. Dette er verktøyet du bruker når en side bytter URL.
• 404 er «fant ikke siden», uten noen vei videre.
• 410 er «siden er borte for godt, og kommer ikke tilbake». Et tydeligere signal til søkemotorer enn 404 når du faktisk har fjernet noe med vilje.

En egen felle er den såkalte «soft 404»: en side som ser tom eller manglende ut for den besøkende, men som likevel svarer 200 til Google. Da tror søkemotoren at alt er bra, mens brukeren møter et tomt skall. Det er det verste av to verdener, og noe en ryddig side bør unngå.

Vanlige årsaker

De fleste 404-feilene har en kjedelig, hverdagslig forklaring:

• En side ble slettet uten at noen la inn en omdirigering.
• En URL ble endret, for eksempel ved en ny nettside, uten at den gamle adressen ble sendt videre.
• En lenke er skrevet feil, internt eller i en e-post.
• En annen nettside lenker til deg med feil adresse.
• Et produkt eller en kampanje ble tatt ned, men lenkene til den lever videre.

Når en 404 faktisk skader

Som sagt: enkeltstående 404-er er normalt, og Google forventer dem. Det blir alvorlig når det er viktige sider som svarer 404. Tenk en tjenesteside, en bookingside, en «kontakt oss», eller en artikkel som faktisk rangerer og henter inn besøk. Forsvinner en slik side uten omdirigering, mister du tre ting på én gang: trafikken, plasseringen i Google, og salget den kunne gitt.

Den andre kostnaden er ren brukeropplevelse. En besøkende som lander på en naken feilmelding, uten noe å klikke på, gjør som regel det enkleste: lukker fanen og går til en konkurrent. Et klikk du betalte for, eller jobbet i månedsvis med å rangere for, er borte på et sekund.

Slik finner du 404-feilene

Du trenger ikke gjette. Tre kilder dekker det meste:

• Google Search Console viser under indeksering hvilke adresser Google har prøvd og fått 404 på. Start her, det er gratis og rett fra kilden.
• Et crawleverktøy som går gjennom hele siden og lister opp brutte interne lenker. Det fanger feil før Google rekker å oppdage dem.
• Manuell testing av de viktigste veiene: menyen, knappene, og hele kundereisen fra forside til henvendelse. Det er her de dyre feilene gjemmer seg.

Vil du ha en rask temperaturmåling først, kan du kjøre bedriften din gjennom Hjemmesidesjekken. Den gir deg en score på teknisk helse og peker på åpenbare svakheter på under et minutt.

Slik fikser du dem

Fasiten avhenger av hva slags side det gjelder:

• Hadde siden trafikk eller eksterne lenker? Legg inn en 301 til den mest relevante siden som finnes i dag. Da beholder du verdien og sender folk dit de skulle.
• Er innholdet genuint utdatert, uten en god erstatning? Da er det helt greit å la det svare 404, eller 410 hvis du vil være tydelig på at det er borte for godt.
• Var siden verdifull og fjernet ved en feil? Vurder å hente den tilbake i stedet for å omdirigere.
• Er det bare en feilskrevet lenke? Rett opp selve lenken. Ikke bygg en omdirigering for å skjule en skrivefeil.

Hovedregelen er enkel: ikke la viktige adresser ende blindt. Enten sender du folk videre, eller så fanger du dem opp med en god feilside.

En 404-side som redder besøket

Selv med alt på stell vil noen havne på en 404, og da avgjør feilsiden om besøket er tapt eller reddet. En god 404-side har:

• En tydelig, ikke-teknisk overskrift. «Denne siden fant vi ikke» slår «Error 404» hver gang.
• En kort forklaring på én eller to setninger.
• En tydelig knapp tilbake til forsiden.
• Tre til fem lenker til de viktigste sidene: tjenester, kontakt, om oss.
• Samme design og logo som resten av siden, så det ikke føles som om man har falt ut av nettstedet.
• Et søkefelt, hvis siden har mye innhold.

Poenget er å gjøre blindgaten om til et nytt veiskille. Den besøkende kom tross alt for å finne noe, så gi dem en åpenbar vei videre.

Slik bygger jeg det inn fra start

Når jeg bygger en nettside for hånd, er en gjennomtenkt 404-side og ryddige omdirigeringer en del av jobben, ikke noe som dukker opp som et problem etterpå. Bytter en side adresse, settes omdirigeringen på plass med en gang, og feilsiden er bygget i samme stil som resten, med tydelige veier videre.

Vil du vite om din egen side har slike blindgater? Kjør den gjennom Hjemmesidesjekken, eller ta kontakt for en gratis demo av hvordan en rask og ryddig bedriftsside kan se ut.